SOS Rasisme og svindelskandalen

Det har gått 7 år siden Norgeshistoriens største svindelskandale ble avslørt, og i år ble de hovedtiltalte endelig dømt. SOS Rasisme hadde jukset med medlemstallene i storstilt skala og svindlet til seg millionbeløp i tilskudd fra den norske stat. At de skulle få lov til å svindle så lenge uten å bli tatt, er for oss i NorgesPatriotene helt uforståelig, men mye av skylda kan vel legges på korrupte politikere og udugelige etterforskere.

Syv år siden SOS Rasisme ble avslørt

Det har gått syv år siden SOS Rasisme ble avslørt av Einar Hammer og Elisabeth Sjølie som sammen også skrev en bok om saken. De to gikk gjennom regnskap og medlemslister, og avslørte denne storstilte svindelen. Da de gikk til media, var det ingen som var interesserte, noe som ikke kommer som noe stort sjokk. De norske mediene er jo som kjent svært venstrevridd, og en skandale med en organisasjon som SOS Rasisme ville tatt seg dårlig ut. Til slutt plukket P4 opp saken, og de rapporterte at SOS Rasisme hadde brukt millioner av tilskuddsmidler,som var øremerket barne- og ungdomsarbeid, til eiendomsinvesteringer. Dette førte til at myndighetene stoppet all form for tilskudd, og ba om at pengene de hadde svindlet til seg ble betalt tilbake. Det kunne selvfølgelig SOS Rasisme ikke, og norske myndigheter måtte derfor gå rettens vei for å få tilbake millioner av kroner. Retten ga de medhold og SOS Rasisme ble slått konkurs.

Ble kuppet av kommunister

SOS Rasisme ble for over 20 år siden kuppet av noen kommunister som hadde ett mål for øye; nemlig å mele sin egen kake. Under dekket av å jobbe mot rasisme, og å fokusere på unge medlemmer under 26 år, fikk de millioner i tilskudd fra den norske stat. Naive Nordmenn ga penger over en lav sko, og SOS Rasisme fløy rundt overalt for å samle inn penger og få nye medlemmer. De fokuserte på å “verve” medlemmer under 26 år, da det offentlige gir mer støtte til denne gruppen. SOS Rasisme sto på hvert et gatehjørne, fløy til festivaler og andre arrangementer der ungdommer var hovedgrupperingen. Svindelen gikk ut på å spørre folk om de var for eller imot rasisme, og de som var imot ble bedt om å skrive under på dette. Det som folk trodde var en underskriftskampanje, var i realiteten en vervekampanje, så alle som skrev under på at de var imot rasisme ble vervet som medlemmer i organisasjonen. På denne måten kunne SOS Rasisme oppgi at de hadde langt flere medlemmer enn de i virkeligheten hadde, og dermed kunne de svindle til seg millionbeløp.

Største ungdomsorganisasjon

SOS Rasisme ble raskt en av landet største ungdomsorganisasjoner, kun slått av fotball og turistforeningen. De ble bestevenner med media og flere høytstående politikere, og var så godt som “untouchable”. De var stort sett usynlig til vanlig, men om noen uttalte seg “rasistisk” eller gjorde noe som media kunne spinne til “rasistisk”, var SOS Rasisme raskt ute i media med pekefingeren sin. Innvandrere og deres hverdag brydde de seg lite om, og “innvandrerkortet” ble bare brukt for å svindle til seg penger. Og det ble MYE penger. Da de endelig ble avslørt, noe som forøvrig tok altfor lang tid, kom de med unnskyldninger og beskyldninger. På den tiden var Audun Lysbakken minister, og han hadde selv vært et aktivt medlem i SOS Rasisme. Han vegret seg mot å ta saken videre, men da bevisene var overveldende, måtte han bite i det sure eplet og erkjenne at SOS Rasisme hadde svindlet til seg millioner av våre skattepenger. Saken begynte i januar og de hadde regnet med å bli ferdig til påske, men den dro helt ut til sommeren. De åtte tiltalte, som alle hadde erklært seg uskyldige med unntak av en, ble alle dømt, og dommen var på hele 340 sider. Någjenstårdet å se om dommenbliranket.