Vi nordmenn elsker idretten og den kanskje viktigste sporten er fotballen. Mange sitter på tribunen når favorittlaget deres spiller og flere tusen sitter klistret til
TV-skjermen og håper på nok en sier for sitt fotballag.
Men ikke engang på fotballbanen slipper vi unna snikislamiseringen av Norge. Dessverre befinner det seg nå flere muslimske fotballspillere i
mange av de norske fotballagene. Når disse scorer mål, er det ikke sjelden at disse benytter anledningen til å legge seg ned på bakken og be til Allah! Hva i all verden har sport og ideologi/religion
med hverandre å gjøre?
Det bør være åpenbart for alle oppegående mennesker at en slik opptreden ikke passer seg på en fotballbane. Allikevel er det ingen som har reagert på en slik
snikislamisering av Norge, ikke før noen gjør narr av disse bønnene.
For få dager siden var det en fotballkamp mellom Sandefjord og Strømsgodset. To muslimer sørget for at Sandefjord fikk mål
etter kun få minutter. De to muslimene la seg ned ved siden av hverandre og ba en bønn til Allah. En annen Sandefjord-spiller, Espen Nystuen, greide ikke dy seg og stilte seg bak den ene muslimen og
gjorde samleielignede bevegelser.
En videojournalist fra VG filmet hele opptrinnet og da Nystuen etterpå blir spurt om seansen svarer han følgende: ”Det var veldig fristende. De gjør det hver
gang og stiller seg jo så innbydende til, så da er det jo bare å stille opp”. Hele opptrinnet kan du se ved å trykke på bildet til høyre. Vi må innrømme at vi lo godt av Nystuens humoristiske
innslag.
Samtidig vil vi påpeke at selv om det er lett å le av hele situasjonen, er den slettes ikke noe å le av. Islamiseringen av Norge har startet for fullt. Den finner stadig nye arenaer å
snike seg inn på. Idrett er en viktig arena, det er derfor svært alvorlig at en slik snikislamisering blir godtatt på fotballbanen. Vi oppfordrer derfor alle fotballspillere til å følge Nystuens
eksempel, still deg opp bak disse muslimene når de prøver seg med sin snikislamisering og vis at du ikke aksepterer dette på fotballbanen. Fotballspillere som er lei av snikislamiseringen bør også ta
opp dette problemet internt i klubben og kreve at idretten ikke besudles med ideologi/religion.
Arfan Q. Bhatti har vært mye i mediebildet de siste åra. Han har flere dommer på seg for blant annet
trusler, utpressing og vold. Tidligere har han livnært seg som pengeinnkrever og torpedo.
Men først høsten 2006 ble mannen
virkelig kjent. Natt til 17. september 2006 ble det løsnet skudd mot den jødiske synagogen i Oslo og bare få dager
senere ble Bhatti arrestert og varetektsfengslet. Han ble siktet for skuddene mot synagogen, planlegging av terror mot den israelske og amerikanske ambassaden i Oslo samt flere tilfeller av
drapsforsøk.
Slik saken står nå, er Bhatti frikjent for planlegging av terror samt for 4 drapsforsøk. Men han er
dømt for skuddene mot synagogen samt et drapsforsøk. Dommen ble imidlertid anket til Høyesterett som opphevet dommen grunnet saksbehandlingsfeil. Saken er ventet å komme opp for retten til høsten
igjen. Bhattis advokat har nå fått rettens medhold i at Bhatti må løslates fra varetekt frem til saken kommer opp.
I går uttalte Bhatti til en rekke medier at han vil flytte til Pakistan så snart
straffesaken hans er ferdig behandlet i rettsvesenet. Mange nordmenn vil selvsagt juble over Bhattis beslutning, men det er all grunn til å dvele ved årsaken til Bhattis avgjørelse.
Som muslim frykter han nemlig at barna hans skal bli for norske!
Dette bør ikke overraske noen som har
kjennskap til islam. Vestens idealer, verdinormer og levesett er totalt uforenlig med islam. Her i Vesten setter vi menneskerettigheter høyt, i islam vet man ikke hva dette begrepet betyr.
AntiJihad Norge har skrevet en glimrende artikkel som belyser dette temaet. Noen av hovedpunktene er at i islam er
kvinners rettigheter og verd langt under menn, vantro har en mye lavere status og rettigheter enn muslimer, det er dødsstraff for
muslimer som frafaller islam, kritikk av islam blir ikke tatt nådig opp og tortur er en legitim straffemetode i muslimske land.
Vårt vestlige demokrati og islam er to rake motsetninger som ikke under noen omstendighet
fungerer sammen. Det finnes ingenting som heter moderat islam. Enten er man en troende muslim som følger alle plikter det innebærer, deriblant en massiv motstand mot vårt demokrati og levesett,
ellers er man ikke muslim, helt enkelt. Bhatti er et glimrende eksempel på en rettroende muslim som strengt lever etter Koranens lære og forkynnelse.
Islam er en pest som brer seg i vårt samfunn
med god hjelp fra samtlige politiske partier på Stortinget. Til denne pesten
uttaler FrP følgende: ”Vi er kun på jakt etter den ytterliggående delen av pesten. Pesten i seg selv har vi ingenting imot da den ikke utgjør noen fare og ønskes hjertelig velkommen til vårt
samfunn. Vi har pesten i FrP selv og ønsker gjerne at pesten kan få større innflytelse i partiet”.
Alle hører hvor dumt dette høres ut som. Men dette er faktisk hva FrP sier om islam. FrP og
Siv Jensen vet utmerket godt hva islam står for, det finnes ingen unnskyldning for deres støtte til islam. Tvert imot burde de vært straffet for å lure store deler av det norske folket som faktisk
stemmer på FrP grunnet at de tror at FrP er redningen når det gjelder å stoppe islams vekst i Norge.
Før hvert valg skriker FrP stort opp mot islam og innvandring, når valget er over skjer lite.
Stortingspolitikerne fra FrP er intet annet enn yrkesløgnere som manipulerer og snor det norske folket rundt lillefingeren. Til våre lesere som vurderer å stemme FrP i Vestfold i årets valg, ikke la
deg lure nok en gang. Dersom du virkelig vil bidra til å bekjempe pesten islam, stem NorgesPatriotene.
Analysebyrået SMI har på oppdrag fra Sandefjords Blad, Tønsbergs Blad og Gjengangeren utført en valgmåling i Vestfold. Dette er første gang NorgesPatriotene får en reell
indikasjon på hvor mange velgere som støtter oss.
I Vestfold har velgerne 14 partier å velge mellom. To av disse, Demokratene og Kystpartiet, får en så lav oppslutning på meningsmålingen at det
ikke ga noen utslag på valgbarometeret. Dersom denne valgmålingen skulle vise seg å bli det endelige valgresultatet, slår vi også Pensjonistpartiet og Kristent Samlingsparti som begge får 0,4 % på
målingen. NorgesPatriotene får 0,7 % oppslutning og puster dermed både Senterpartiet og Rødt i nakken som får henholdsvis 1 % og 1,1 %.
Det tar tid å bygge navnegjenkjennelse. Sett ut fra
dette er 0,7 % oppslutning ikke så verst, men det gir ingen grunn til å hvile på våre laurbær, tvert imot. Målet er en plass på Stortinget for vår førstekandidat, Øyvind Heian. Skal vi lykkes med
dette, må det knallhard jobbing til. Valgkamp koster også penger, mye penger. Jo mer penger vi får inn, desto mer har vi å bruke på valgkampen og desto større er sjansen for å få Øyvind Heian på
tinget. Vår klare oppfordring til våre medlemmer, sympatisører og lesere er derfor følgende:
Støtt NorgesPatriotenes kamp for å få Øyvind Heian på tinget. Sett inn ditt bidrag på kontonummer
0539.53.80933 i dag. Ta også gjerne kontakt med Øyvind Heian dersom du vil bidra i valgkampen. Du treffer ham på mobil 911 87 824. Videre ber vi alle våre sympatisører om å anbefale alle du kjenner i
Vestfold om å stemme NorgesPatriotene ved valget. Husk at hver stemme teller og vi trenger din innsats i kampen for et trygt og godt Norge.
Sist fredag skrev vi om hvordan Inga Marte Thorkildsen knebler ytringsfriheten. Hun oppfordret elevrådet ved Greveskogen videregående skole til å nekte NorgesPatriotene
deltakelse i årets skoledebatter. En slik opptreden er skammelig fra en stortingsrepresentant i et land hvor man liker å skryte av ytringsfrihet og demokrati.
Lørdag skrev lokalavisa Tønsbergs
Blad at elevrådet ved Grevskogen videregående skole har besluttet å utestenge NorgesPatriotene ved årets skoledebatter. Årsaken er at de urettmessig hevder at NorgesPatriotene er rasister. Dette kom
ikke som noen overraskelse på oss, i og med at Inga Marte Thorkildsen rådet elevrådet til nettopp dette. Men en slik udemokratisk opptreden kan vi ikke akseptere. Vi har derfor sendt en klage til
kommunal- og regionaldepartementet på opptredenen til elevrådet og Inga Marte Thorkildsens bidrag til utfallet.
Skoledebatter er en glimrende måte å gi landets skoleelever, som tross alt er Norges
fremtid, en innføring i ulikhetene mellom de politiske alternativene. For mange elever vil skoledebattene være deres første møte med de ulike politiske alternativene og dette møtet vil kun danne
grunnlaget for deres politiske ståsted for fremtiden. Det er derfor ikke uten grunn at skoledebattene er en attraktiv arena for politikerne å vise seg frem på.
Flere av skoleelevene er også i den
alderen at de for første gang kan stemme i et ordinært valg. Skoledebattene er derfor ikke bare en mulighet til å kapre velgere for fremtiden, men også en gyllen anledning til å kapre reelle velgere
i valgåret. Ut fra demokratiets spilleregler, er det derfor en selvfølge at samtlige partier og listeforslag som ønsker å være tilstede under skoledebattene, får muligheten til dette. Dersom
NorgesPatriotene nektes denne retten, vil dette i realiteten føre til at vi ikke får komme til orde i en viktig arena og dermed gå glipp av mange potensielle stemmer.
Respekten for synspunkter man
ikke støtter, en jo nettopp en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Både Inga Marte Thorkildsens råd og elevrådets etterfølgende innstilling, bærer ikke preg av respekt for NorgesPatriotenes
synspunkter. Tvert imot. Norge liker å fremstille seg som ytringsfrihetens og demokratiets høyborg. Dersom dette inntrykket skal opprettholdes, kan ikke Norge leve med at enkelte partier og
listeforslag blir sensurert før valget.
Det er i den anledning verdt å merke seg at Norge retter et kritisk søkelys mot Iran i disse dager for det mange anser som et udemokratisk valg. Likeså er
man kritisk til Iran fordi man anser dette landet som et knallhardt regime der ytringsfriheten knebles. Dersom man nå godtar udemokratiske metoder i Norge, vil dette være et skritt i feil retning der
Norge beveger seg mot et styrt diktatur.
På bakgrunn av det overnevnte har vi derfor bedt departementet om øyeblikkelig å ta affære i denne saken. Vi forventer at elevrådets udemokratiske vedtak
blir omgjort i tillegg til at Inga Marte Thorkildsen må gi en fyldig redegjørelse for hennes udemokratiske håndtering av saken. Dersom departementet eventuelt ikke støtter oss i denne saken, har vi
bedt om en fyldig redegjørelse for årsaken til dette.
NorgesPatriotene er et lovlig parti som stiller til valg i Vestfold i år. Før hvert valg er det vanlig at de partiene som ønsker det deltar i debatter på de videregående
skolene hvor elevene har et påfølgende skolevalg. Dette er en glimrende måte for de ulike partiene til å synliggjøre sin politikk ovenfor unge som tross alt er Norges fremtid. I et demokratisk
samfunn er det selvsagt at disse skoledebattene er åpne for alle partier som stiller til valg.
Inga Marte Thorkildsen er SVs stortingsrepresentant fra Vestfold. Hun forsøker nå å kneble
NorgesPatriotene og stempler oss også urettmessig for å være rasister og nynazister. Hun er for ytringsfrihet og demokrati, men bare så lenge ytringene faller inn for de rammene hun har satt. Fordi
hun mener at NorgesPatriotenes meninger er forkastelige, oppfordret hun elevrådet ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg til å
nekte oss i å stille til skoledebatten.
Hun anbefalte allikevel elevrådet om å la oss
komme til skolen, men at skolen deretter skulle ”mobilisere for fullt for å markere at de ikke finner seg i den dritten vi sprer”. Vel, hva hun mener med utspillet er uvisst, da hun ikke har utdypet
dette. Den politiske venstresiden har imidlertid en lang tradisjon for å utøve vold mot politiske meningsmotstandere, noe
SIAN sist helg fikk merke i Oslo.
Det er tydelig at hun enten ikke har forstått eller ikke
vil respektere hva ytringsfriheten innebærer. Den handler jo nettopp om det å respektere ulike ytringer uansett hvor uenig man måtte være i budskapet. Et gammelt ordtak sier at ”få trollet ut i
lyset, så sprekker det”. Dersom NorgesPatriotenes synspunkter er så groteske som våre motstandere vil ha det til, så ville de vært tjent med å la oss slippe til. Vi ville jo da åpenbart for alle hvor
groteske våre meninger var og ergo ville elevene visst hva de skulle holde seg langt unna.
Sannheten er nok den at Inga Marte Thorkildsen er fullstendig klar over at NorgesPatriotene har gode kort
på hånda. Hun vet at den politikken hun har vært med å forme de siste åra har ført Norge fra ille til verre når det gjelder problemer knyttet til den ikke-vestlige innvandringen. Videre er hun
fullstendig klar over at dersom vi får komme til orde i skoledebatter, vil vår dokumentasjon og logiske fremføringen av problemstillingen, føre til at vi vil få svært mange av elvenes stemmer i et
skolevalg. Det er dette Inga Marte Thorkildsen vil forhindre og måten å gjøre det på er å male fanden på flatmark.
På sin blogg har hun latt NorgesPatriotene vært tema tre dager på rad. Øyvind
Heian kommenterte hva hun skrev i sitt første blogginnlegg, noe hun overså glatt. I stedet valgte hun å angripe Øyvind
Heian i sitt andre blogginnlegg hvor hun kom med nye løgner om at NorgesPatriotene rangerer mennesker, noe vi selvsagt ikke gjør. Videre skriver hun at hun svært gjerne møter opp på Greveskogen
videregående skole for å demonstrere mot NorgesPatriotene dersom vi dukker opp. Heian kom igjen med nye spørsmål, men noe svar kom aldri.
Det tredje og foreløpig siste blogginnlegget fra Inga
Marte Thorkildsen om NorgesPatriotene ble publisert i dag. Her skriver hun at "jeg tar når som helst en diskusjon om
integrering, flyktningepolitikk - og kriminalpolitikk". Maken til selvmotsigelse skal man lete lenge etter. Først sier hun altså at hun anbefaler å hindre NorgesPatriotene i å delta i en
skoledebatt, deretter at hun gjerne stiller opp for å demonstrere mot oss og bidra til at vi ikke får komme til orde, for så til sist å hevde at hun når som helst tar en diskusjon om disse temaene
NorgesPatriotene har sterke meninger om. Så hva mener egentlig dama?
Øyvind Heian valgte nok en gang å kommentere blogginnlegget hvor han utfordret Inga Marte Thorkildsen. Øyvind Heian ga klart
uttrykk for at han ønsket at hun stilte opp som SVs representant i dette skolevalget og ta en saklig debatt med ham. Dette innlegget har heller ikke Inga Marte Thorkildsen besvart, tar hun
utfordringen mon tro?
De siste årene har man stadig sett stygge tendenser når det gjelder en forverret situasjon for ytringsfriheten. Situasjonen blir ikke noe mindre alvorlig når en profilert
stortingspolitiker tar til orde for å kneble ytringer hun ikke liker. I hvilken retning ønsker vi at vårt samfunn skal bevege seg mot, et fullkomment demokrati eller et styrt diktatur? Uansett om du
som leser støtter NorgesPatriotenes politikk eller ikke, vil vi oppfordre deg til ikke å gi din stemme til et parti som åpenbart ønsker innskrenkning i ytringsfriheten og dermed rokker ved den
viktigste grunnpilaren i et demokratisk samfunn.
To dager før SIAN etter planen skulle avholde sin stand på Egertorget i Oslo, publiserte VG en artikkel der det kom frem at Blitz og Rødt hadde en SMS-kampanje hvor de
mobiliserte til en ulovlig motdemonstrasjon på Egertorget. Organisatorene ville imidlertid ikke opplyse om målet
var å stoppe SIANs stand eller kun ha en fredlig motdemonstrasjon.
I ettertid kan alle se at målet var å stoppe SIAN og deres støttespillere før de i det hele tatt kom i gang. Lørdag 13.
juni klokken 12.30 hadde personene bak den ulovlige motdemonstrasjonen på forhånd meldt sin ankomst. Partiformann i NorgesPatriotene, Øyvind Heian, sto og passet på SIANs standutstyr da pøbelen
dukket opp. Pøbelen fra Blitz og Rødt gikk målrettet mot standutstyret og ranet dette ut av hendene på Heian som fånyttes gjorde det han kunne for å så imot.
Straffeloven § 267 lyder følgende:
”For ran straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en
uberettiget vinning, bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som
framkaller alvorlig frykt for vold mot noens person. For ran straffes også den som i hensikt og ved midler som nevnt, tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham
eller den han handler for. Medvirkning straffes på samme måte.”
Videre leser man følgende i straffeloven § 269,
første ledd: ”Med Fengsel indtil 3 Aar straffes den, som indgaar Forbund med nogen om at forøve Ran.”
Partileder i Rødt, Torstein Dahle, ble av flere personer observert i
Akersgata i tiden under og etter at ranerne ankom Egertorget. Når en ser dette i sammenheng med VG-artikkelen er det derfor all grunn til å holde partiet Rødt og partileder Torstein Dahle ansvarlig
for medvirkning til ran. Disse ulovlige motdemonstrantene hadde på forhånd åpenbart bestemt seg for å rane SIANs standutstyr
dersom de fikk anledning til dette. NorgesPatriotene har derfor anmeldt partiet Rødt kollektivt, og Torstein Dahle spesielt, for medvirkning til ran på SIANs standutstyr samt for å inngå forbund med
noen om å begå dette ranet. Vi har også anmeldt Blitz for disse forholdene.
Blitz og Rødt er av den oppfatning at motstand mot islamisering av Norge er rasisme, men hva synes de selv om muslimenes
såkalte hellige bok, Koranen? Stig Berntsen ranet en Koran Øyvind Heian hadde med seg. Koranen ble senere funnet i en søppelkasse i nærheten av et SIAN-medlem. At Blitz og Rødt kun anser Koranen som
søppel samtidig som de angriper SIAN for deres opplysningsjobb om islam, sier sitt om den dobbeltmoralen som gjennomsyrer det venstreekstreme miljøet i Norge.
Stig Berntsen var også delaktig i
ranet av SIANs standutstyr. I tillegg har vi bilde av en av de andre ranerne. Han ser du avbildet til høyre. Disse to er følgelig anmeldt for ran. Etter at SIANs standutstyr samt Heians Koran ble
ranet, var disse to også svært aktive i volden som ble utøvet mot Heian. Begge to er derfor også anmeldt for overtredelse av
straffeloven § 228 og § 390a som
omhandler vold og hensynsløs adferd. For Stig Berntsens tilfelle er det skjerpende at det ikke er første gang han er i politiets søkelys for sin voldsbruk. Under valgkampen i 2005
slo Stig Berntsen Demokratenes leder Vidar Kleppe i hodet med en SOS Rasisme-plakat. Politiet tok ut tiltale mot
ham etter at han nektet å godta en bot for dette forholdet.
Dersom noen av leserne sitter på navnet av raneren som er avbildet og/eller sitter på bilder og/eller navn på andre fra Blitz og Rødt
som kan tenkes å ha vært delaktig i ranet av SIANs standutstyr, setter vi stor pris på tips om dette. Tips om saken kan sendes til
info.norgespatriotene@tele2.no. Alle tips behandles selvsagt konfidensielt.
Gårsdagens SIAN-stand ble avblåst før den i det hele tatt kom i gang. Årsaken til dette var helt klart bevisst sabotasje fra politiets side. Torsdag 11. juni møtte
SIAN-leder Arne Tumyr tre representanter fra Oslo-politiet for å forberede lørdagens stand. Politiinspektør Johan Fredriksen var den som tok regien på dette møtet.
Slik NorgesPatriotene ser det,
opptrådte Fredriksen svært uprofesjonelt og stikk i strid med hvordan han burde oppføre seg i tjeneste. Tumyr forklarte at SIAN ville stille ut en dukke kledd i burka. På brystet skulle dukken ha en
plakat med ordene ”Hjelp meg” og med en Koran i hendene. Fredriksen oppfordret Tumyr til å la vær å stille ut dukken. Videre oppfordret han Tumyr til å dempe retorikken og ordbruken i sin tale. Tumyr
hadde planlagt en tale der han skulle fortelle sannheten om den såkalte profeten Muhammed, nemlig at han var en pedofil overgriper som giftet seg med Aisha da hun var 6 år og fullbyrdet ekteskapet
med henne da hun var 9 år.
Fredriksen ga også klart uttrykk for at han så det meningsløst at SIAN ville holde en slik stand i Oslo. Tumyr måtte jo skjønne at dette var komplett idioti var
budskapet til Fredriksen. Politiets oppgave er å sørge for sikkerheten til en lovlig demonstrasjon. At politiet oppfører seg på denne måten Fredriksen her har gjort, er uhørt.
SIANs stand skulle
være fra kl. 13.00 til 16.00. Pøbelen i Blitz og Rødt hadde flere steder på nett
gjort det kjent at de skulle være tilstede en halv time før SIAN skulle holde sin stand for å holde en ulovlig motdemonstrasjon. Dette
visste selvsagt også politiet om, noe de har bekreftet ovenfor Heian i ettertid. Politiet visste også hvordan det gikk da SIAN holdt sin demonstrasjon den 22. mai. Den venstreekstreme pøbelen sørget
da for at de som støttet SIAN måtte ha massiv politibeskyttelse for ikke å bli utsatt for grov vold. På bakgrunn
av dette burde det vært en selvfølge at politiet hadde møtt opp senest da pøbelen hadde meldt sin ankomst, kl. 12.30.
Flere medlemmer av SIAN var på stedet da pøbelen dukket opp. Alt standutstyret
lå klart til å bli satt opp. Uniformert politi glimret imidlertid med sitt fravær. Den venstreekstreme pøbelen ranet SIANs utstyr med makt og vold. Partiformann i NorgesPatriotene, Øyvind Heian, var
på Egertorget da pøbelen gikk til angrep. Han gjorde det han kunne for å unngå at pøbelen skulle ta utstyret til SIAN. Han var maktesløs mot overtallet og greide ikke å forhindre at de rev utstyret
ut av hendene hans.
Heian hadde også med seg en Koran påklistret et stort hakekors for å vise at islam og nazisme er som hånd i hanske. Denne hadde han tenkt å bruke på standen. Det fikk han ikke.
Boka, som lå i en pose, ble revet ut av hånda hans med makt, et regelrett ran.
Etter at pøbelen hadde ranet alt utstyret, var det Heian som var hovedmålet for pøbelen. Han ble bedt om å pelle seg
ut av Oslo, spyttet på, fikk mange egg kastet på seg samt sparket og slått. Heian prøvde å diskutere med pøbelen om ytringsfrihet og en av blitzerne begynte å diskutere. Men plutselig ble han rar i
trynet. Han hadde jo diskutert med en ”nazze”, som han uttrykte det. Det var jo helt feil. Jeg diskuterer ikke med nazzer, bare kom deg vekk sa han.
Flere blitzere tok også opp standstengene til
SIAN(aluminiumsstenger) og vurderte å bruke disse som våpen. Dette ble imidlertid ikke brukt. Da politiet dukket opp, ble Heian drevet mot politibilen. Politet gjorde ingenting til å begynne med. Til
og med da blitzerne dunket hodet til Heian inn i førervinduet på politibilen, lot politiet vær å gripe inn. Da politiet tilslutt valgte å gripe inn, ble Heian fraktet av politiet ut av sentrum og
anmodet om ikke å dra inn i byen igjen denne dagen av hensyn til sin egen sikkerhet.
Parallelt med det som Heian opplevde, var det en fra SIAN som filmet en del av det som skjedde. Dette likte
pøbelen svært dårlig. De prøvde derfor å ta fra ham kameraet. Dette lyktes de ikke med da han hadde festet kamerat i en kamerasnor som han hadde rundt halsen. Pøbelen prøvde da å kvele mannen med
denne snora. Ei jente kom løpende til for å hjelpe, hun ble slått med knyttneve av blitzeren som du ser på bildet til venstre. Dette resulterte i et blått øye og blitzeren ble arrestert. Filmen er
heldigvis intakt, men kameraet ble knust. Denne volden er anmeldt til politiet.
NorgesPatriotene er svært opprørt over politiets manglende vilje til å sørge for den lovpålagte sikkerheten for en
lovlig demonstrasjon. Dette hører ingensteds hjemme i et demokrati. Norge er det flinkeste landet i verden til å kritisere andre land for udemokratisk opptreden samtidig som de klapper seg selv på
brystet for ytringsfrihetens og demokratiets vokter.
Denne selvgode dobbeltmoralen og hykleriet vil NorgesPatriotene på ingen måte la passere. Siste ord i SIANs mislykkede forsøk på å avholde en
lovlig stand er ikke sagt fra vår side i denne saken. NorgesPatriotene vil anmelde ranet og volden fra de venstreekstreme pøblene. Politiets opptreden i denne saken vil vi også forfølge. I tillegg
vil vi forsøke å rette internasjonal oppmerksomhet mot Norge grunnet politiets sabotasje. Vi vil komme nærmere tilbake med dette.
Fredag 12.06.2009
Viktig markering på Egertorget
Vi vil minne om SIAN-standen på Egertorget i Oslo i morgen, lørdag 13. juni. Alle motstandere av islam oppfordres til å møte opp for å vise at vi er mange som er
kritisk til islams vekst i Norge. Tidspunktet for standen har blitt endret noe og det nye tidspunktet er fra kl. 13.00 til 16.00. Ta gjerne kontakt med Øyvind Heian på mobil 911 87 824 dersom du vil
bli med på denne viktige markeringen.
Pøbelen i Blitz og deres venstreekstreme venner har varslet en
ulovlig motdemonstrasjon. Det er politiets oppgave å sørge for at det blir satt en stopper for slike ulovlige demonstrasjoner, men vil politiet følge opp? Om pøbelen overdøver budskapet til
SIAN slik de gjorde forrige gang, er dette en ren ordensforstyrelse som ikke har noe som helst med den lovlige ytring å gjøre. Dersom politiet ikke følger opp og gjør sin plikt denne gangen, bør
dette få et etterspill for de ansvarlige politimyndighetene.
I Drammen ble en imam forrige uke pågrepet av politiet siktet for vold mot barn som gikk på koranskole. Bakgrunnen er at imamen ved gjentatte anledninger skal ha slått
barn på mellom 6 og 12 år med stokker eller kjepper. Avstraffelsen skal ha skjedd dersom barna kom for sent, leste koranteksten feil eller om de var urolige.
Så kommer det skremmende i saken.
Politiet har kjent til mishandlingen siden 2002! Alt politiet har foretatt seg i saken siden gang er å snakke med imamen og bedt ham stoppe volden. Til tross for en rekke anonyme tips og flere
bekymringsmeldinger fra ulike skoler har politiet altså valgt å la denne mishandlingen mot barna få hole på i mange år.
Hvorfor har ikke politiet stanset denne volden på et mye tidligere
tidspunkt? Har dette vært et forsøk på å dysse ned volden i dette miljøet eller er det frykten for å bli stemplet som rasister som har hindret politiet i å gripe inn tidligere? Uansett årsak er en
slik opptreden fra politiets side total uakseptabel.
Politiets opptreden er også regelrett brudd på politiloven § 2
punkt 3 hvor det står følgende: ”Politiet skal avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov”. I punkt 6 i den samme
paragrafen kan man lese følgende: ”Politiet skal samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov
ikke er til hinder for dette”.
I politiloven § 13 andre ledd står det følgende: ”Politiet kan også ta hånd
om barn som påtreffes under omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling, og i så tilfelle umiddelbart sørge for at barna blir brakt til verge eller annen
foresatt eller om nødvendig til barnevernsmyndighetene”.
NorgesPatriotene kan ikke se at politiet har skjøttet sine oppgaver slik de er hjemlet i politiloven. Dette er intet annet enn
alvorlige forsømmelser ved utøvelse av sitt yrke. I dette tilfellet har en rekke uskyldige barn blitt skadelidende grunnet politiets klart lovstridige trenering av saken. Uansett årsak kan ingen
unnskyldning i denne saken godtas. De ansvarlige tjenestemenn og deres overordnende må bli stilt til ansvar for sin grove pliktforsømmelse i tjeneste.
Når politiet mange år senere, etter å ha
bidratt til at adskillig flere barn har blitt mishandlet, endelig pågriper imamen, er det rystende å høre fortsettelsen. Nok en gang utviser politifolkende en total manglende dømmekraft. Til Drammens
Tidende uttaler etterforskningsleder Nina Bjørlo følgende: ”I frykt for at familier eller barn skal bli
utstøtt fra sine miljøer, har politiet valgt å ikke avhøre verken barn eller foreldre”. Bjørlo sier videre at det kan være vanskelig å bevise volden og at det derfor er vanskelig å si om imamen
blir tiltalt for volden.
Hva er dette for noe tull? I hvilke andre settinger i samfunnet har vi noen gang sett at politiet har uttalt seg lignende? Tvert imot, politiet har ved flere anledninger
ødelagt og splittet en rekke familier grunnet mistanke om f.eks. barnemishandling. I saker der barn er involvert, er det selvsagt sterke følelser i omløp, det har allikevel ikke hindret politiet i å
etterforske sakene uten hensyn til konsekvenser for de pårørende.
Det spesielle i denne saken, er at det nettopp er mangelen på avhør av de fornærmede og deres foresatte som primært vil føre til
at siktelsen mot imamen bortfaller. Det sier seg selv at uten bevis har politiet ingen sak. Når politiet har visst om denne saken i så mange år uten å foreta seg noe av betydning, er det legitimt å
spørre hvorfor politiet så til de grader lukker øynene for denne volden.
Vi ber også leserne legge merke til en kommentar fra en av leserne i Drammens Tidende. Leseren hevder selv å ha gått på den
omstridte koranskolen. Han skal selv aldri ha blitt slått, men hevder at flere foreldre skal ha bedt imamen om å slå barna deres dersom de ikke oppfører seg bra. Hvorvidt det er noe i dette eller
ikke, er det politiets oppgave å finne ut av. Men så lenge politiet ikke vil avhøre barna og deres foresatte, er man like langt. Vet politiet at de stikker hånda i et vepsebol dersom de begynner å
grave i denne saken? Det er ikke til å stikke under en stol at politiets håndtering av denne saken stinker lang vei.
Skal vi godta å leve i et samfunn der vi har et sett regler for etniske
nordmenn og et annet sett med regler for våre såkalte nye landsmenn? NorgesPatriotene vil ikke godta dette. Politiloven er rammen som politimyndighetene skal jobbe etter. Når dette ikke følges opp i
praksis eller at politiloven blir brutt, er dette en sak for Spesialenheten for politisaker. På bakgrunn av det som har fremkommet i mediebildet har vi derfor valgt å innklage Søndre Buskerud
politidistrikt for Spesialenheten for politisaker.
Ethvert folk har utviklet seg over lang tid og har utviklet sitt eget særpreg. Det er dette som gjør at det kalles folk og ikke bare en rase eller en stat. Hva disse
trekkene er eller utgjør som skaper denne bindingen mellom oss selv og avstanden til andre er veldig vanskelig å si for sikkert. På mange måter kan vi bare si at det er slik fordi vi ser at det er
slik og at vi føler et fellesskap oss imellom som er sterkere enn til andre.
For å ta et eksempel så er det kort avstand mellom Halden og Strømstad og lang avstand mellom Halden og Alta. Når Norge
vinner i sport eller Melodi Grand Prix så jubler vi fra Halden til Alta og i resten av landet vårt mens svenskene i Strømstad ikke bryr seg enda de er av samme blod som sine naboer i Halden.
Dialektene har også fellestrekk og de har lettere for å forstå hverandre enn en haldenser og en sognefjording. Slik er det bare og slik har det utviklet seg av seg selv.
Denne følelsen av
nasjonalitetsbinding gjorde at vi etter flere hundre år i statsfellesskap med våre blodsbrødre i Danmark og Sverige ville ha vårt eget land. Helt for oss selv. Det fikk vi i 1814 samtidig med vår
egen Grunnlov. Et folk hadde vi vært lenge før det, men nå ble vi igjen en nasjon selv om vi måtte vente enda nesten 100 år før vi røk de siste båndene til Sverige. Vi mobiliserte dengang, i 1905,
forsvarsmakten vår og var villige til å ofre livene våre for å at folk og nasjon skulle være ett og fritt.
Det moderne symbolet på denne friheten og samsvaret mellom folk og nasjon er Grunnloven
vår og Gurnnlovsforsamlingen på Eidsvold i 1814. Derfor skal nå Eidsvoldsbygningen pusses opp for 200 millioner kroner. Den er vårt samlende nasjonale symbol nr 1. Denne begivenheten feirer vi
spontant hvert eneste år på grunnlovsdagen vår den 17. mai. Feiringen er typisk norsk og adskiller seg fra alle andre lands ved at det er barnas spesielle dag.
Det er også et særtrekk ved vårt
norske folk som vi ikke kan forklare på annen måte enn at det er naturlig for oss. Sentralt i den norske 17. mai-feiringen er derfor alle barnetogene hvor barna marsjerer og roper "hurra for 17. mai
for den er vi så glad i" mens de vifter med flaggene sine. Senere er det ungdomsfester for dem og familiesammenkomster for de helt unge og de eldre med familier.
Vi har ingen tradisjoner med
militærparader og har aldri hatt det selv i perioder med et sterkt forsvar. Nei, barnas glade jubel og de voksnes rolige og trygge feiring er typisk norsk. Denne ene dagen er blitt den spesielle
dagen i året hvor vi samles og menger oss med hverandre og jubler og er glade sammen før vi skilles til familiefester og ungdomsfester om kvelden. Ingen andre dager i året har vi det slik. 17. mai er
derfor det beste symbolet på oss som et folk og en nasjon hvor det er fullstendig likhet mellom de to begrepene. Få, om noen andre, land og folk har det slik.
Vi i NorgesPatriotene ønsker å ta
vare på dette totale og sammenbindende fellesskapet som vi oppfatter er selve grunnlaget for den solidariske velferdsstaten Norge er blitt. Ødelegger vi selve fundamentet for folket vårt så går også
velferdsstaten og nasjonen i oppløsning. Til slutt vil folket også bli borte og hva som da vil bli igjen ønsker vi ikke engang å tenke på.
Ta en titt på Sri Lanka, Pakistan, India, Nord-Irland,
Zimbabwe, Bolivia, Jugoslavia og mange andre land så ser du hva som skjer når folk og nasjon ikke er sammenfallende begreper. NorgesPatriotenes historiske misjon er å ta ansvar når de sentrale
maktorganene svikter og sørge for at det solidariske og automatiske fellesskapet vi har utviklet som folk forblir og ikke ødelegges som en form for sosialt eksperiment i stor målestokk. Vi må med
andre ord ta utgangspunkt i vår egen norske identitet og videreutvikle denne. Overalt på jorden, uansett hvor og når, har slike eksperimenter endt med krig og fordervelse.
En stemme til
NorgesPatriotene er derfor en stemme til stabilitet, fred og frihet for vårt folk med en mulighet til å hjelpe andre til det samme i deres land.
Det er et mindretall av flyktningene som kommer til Norge som faktisk
ender med å bli sendt ut av landet. I flere av disse tilfellene blir dette slått stort opp i media hvor man som oftest fremstiller den/de utviste som et stakkars offer for vårt ”barbariske” system.
En av disse sakene som har versert i media i flere år, er saken om søskenparet Abbas og Fozia Butt.
I media har saken
nesten utelukkende versert omtrent på denne måten: Søskenparet kom til Norge i 1989 da de
var 3 og 4 år. De har gått i norsk barnehage og norsk skole. Barna har ingen tilknytning til Pakistan og føler det dypt urettferdig dersom de blir kastet ut. Bortsett fra et kortvarig opphold i
Pakistan på 90-tallet har de levd hele sitt liv i Norge. Søskenparet blir nå straffet for at deres mor ga uriktige opplysninger da det ble søkt om oppholdstillatelse. I tillegg har det gått mange år
siden vedtaket om utvisning ble fattet. Det har nå gått 10 siden dette vedtaket og dette er selvsagt en stor belastning som ikke bør gå utover disse stakkars menneskene. Vedtaket bør derfor omgjøres.
Leserne vil nok umiddelbart få sympati med søskenparet når saken fremstiles på den måten det faktisk gjør. Imidlertid har saken en helt annen side. Det riktige er at søskenparet flyttet
tilbake til Pakistan i 1992. Barna var da 6 og 7 år. Her ble de boende i 3,5 år og flyttet deretter til Norge igjen i 1996. Året før, i 1995, søkte deres mor om oppholdstillatelse i Norge for seg
selv og det omtalte søskenparet. Moren opplyste at barna befant seg i Norge noe som var ren løgn. Barna bodde i virkeligheten i Pakistan. Dette ble kjent for Justisdepartementet i 1999 som
umiddelbart omgjorde oppholdstillatelsen for moren og søskenparet.
I 2001 forsøkte politiet å hjemsende søskenparet og deres mor til hjemlandet Pakistan. Moren og søskenparet ville det imidlertid
annerledes. Moren ”gikk under jorden”
og politiet fant på dette tidspunktet at det var uforsvarlig å hjemsende det da mindreårige søskenparet grunnet uavklart familieforhold i Pakistan. En rekke ganger begjærte søskenparet omgjøring av
vedtaket, men uten å vinne frem. Ved hjelp av sin mor gjorde de alt det de kunne for å trenere og sabotere
utvisningen. Synes du som leser at det er riktig at innvandrere skal trikse seg til oppholdstillatelse ved hjelp av skitne og uredelige metoder? Skal det norske samfunnet lastes for at dette
søskenparet og deres mor bevisst har trenert saken?
Søskenparet gikk til sak mot staten i 2005 for å kunne bli i Norge. De fikk medhold i tingretten, men tapte fullstendig i lagmannsretten. Saken
ble anket til Høyesterett men ble avvist grunnet at det fremstod klinkende klart at anken ikke ville føre frem. Mens denne saken verserte i tingretten, fikk politiet tak i moren til søskenparet. Hun
ble umiddelbart hjemsendt til Pakistan.
Abbas Butt er et kapittel for seg selv. Han er nemlig en farlig vanekriminell som ved en rekke anledninger har vært i politiets søkelys. Ved to anledninger
er han domfelt for vold, heleri, narkotikabesittelse og tyveri. Disse forholdene stammer fra 2003. På bakgrunn av disse forholdene har Abbas Butt også blitt utvist fra riket grunnet sin kriminelle
opptreden. Da søskenparet fikk medhold i tingretten i 2005 ble også dette vedtaket gjort ugyldig. Begrunnelsen var at Abbas Butt ikke hadde begått nye kriminelle handlinger. Også dette vedtaket
omgjorde lagmannsretten da de fant utvisningen av søskenparet riktig.
Abbas Butt har muligens klart å avstå fra kriminell adferd i de årene saken verserte i rettssystemet. Mannen er intelligent
nok til å forstå at han må vise seg fra sin beste side. Da han forstod at lagmannsretten vedtok at han skulle utvises, var han nok en gang klar til å vise sitt sanne ansikt. Mannen er en særdeles
voldelig, farlig og manipulerende drittsekk. Dette er det flere som har opplevd, men få tør å gå offentlig ut
med sin historie.
Ei jente blir opprørt over hvordan Abbas Butt fremstilles i media og får nok. Hun forteller sin historie til Nettavisen. Abbas Butt ble jun kjent med da de gikk på samme skole
våren 2006. Hun ønsket på ingen måte å ha noe forhold til Abbas Butt, men han brukte fysisk vold og trusler for å kontrollere henne. Hennes liv ble et helvete etter at hun ble kjent med ham.
Jenta
har anmeldt Abbas Butt en rekke ganger for vold, trusler, frihetsberøvelse og skremmende adferd. I Oslo tingrett ble Abbas Butt i slutten av 2007 idømt et års besøksforbud mot jenta, et forbud han
forøvrig har brutt en rekke ganger. Hun fikk også tildelt voldsalarm. Jenta er livredd for Abbas Butt og lever i frykt for sitt liv. Han har truet med å drepe henne og jenta er ikke i tvil om at han
vil gjøre det dersom han får oppholdstillatelse i Norge.
Abbas Butt er ingen person som har gjort noe dumt i sin ungdomstid og som har lagt det bak seg. Han er en person som ved gjentatte
anledninger over flere år har vist et klart mønster i sin kriminelle adferd. En kriminalitet som skaper alvorlig frykt for uskyldige mennesker. NorgesPatriotene omtalte Abbas Butt for et drøyt år
siden. Vi fikk den gang flere henvendelser fra livredde personer som ba om vår hjelp. De fortalte at Abbas Butt var en ukontrollert, farlig psykopat som ødela livet deres totalt. Vi ble fortalt mye
om Abbas Butt som vi lovet at vi ikke skulle videreformidle. Årsaken var frykt for hva som ville ramme dem i ettertid. Av den grunn er det mye vi kunne fortalt om Abbas Butt, men som vi ikke kan gå
ut med.
Er det slike personer som er ønskelig å ha i Norge? Er det riktig å forsvare den type innvandrere? Er det riktig å kjempe med nebb og klør for at slike voldelige og farlige personer skal
få oppholdstillatelse i Norge? Dersom du spør SOS Rasisme er svaret ja. På sin nettside har de ved en rekke anledninger omtalt saken. De har også deltatt flere ganger i demonstrasjoner til støtte for
søskenparet.
Abbas Butt har skrevet en oppfordring som er lagt ut på hjemmesiden til SOS Rasisme. Bakgrunnen er at blant
annet SOS Rasisme skal ha en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag 8. juni kl. 17.00 til støtte for søskenparet. I denne oppfordringen skriver Abbas Butt at han håper flest mulig vil møte opp for
og ”vise avsky mot UNEs umenneskelige, urimelige og urettferdige beslutning”. Vel, de som stiller opp på denne demonstrasjonen, viser i realiteten sin støtte til å slippe en farlig og kriminell
psykopat fritt ut i vårt samfunn. Abbas Butt har også skrevet en lengre tåredryppende artikkel som er publisert i
Dagsavisen.
Avslutningsvis i sin oppfordring ber Abbas Butt folk ta kontakt med ham på mobil 966 59 854 dersom de har spørsmål. Vi vil derfor be våre lesere om å følge
oppfordringen til Abbas Butt. Ring ham og konfronter ham med det du her har fått opplyst. Gå frem på en ordentlig måte, men la ham ikke slippe for lett unna. Spør ham rett ut hvorfor han fortjener å
bli i Norge når han ved en rekke anledninger er dømt for kriminelle forhold. Spør ham også om hva som er bakgrunnen for at han bevisst har sabotert og trenert utvisningen av ham.
Det som uansett
er interessant med denne demonstrasjonen, er å se hvordan SOS Rasisme blindt støtter innvandrere i tykt og tynt. Om innvandreren er kriminell har ingen betydning overhodet. I deres øyne er vi hvite
noen skikkelige drittsekker og rasister, innvandrere er jo alle sammen englebarn. Skulle disse englebarna gjøre noe galt, ja da står den store, stygge og hvite mannen bak og har skylden. En slik
falsk organisasjon mottar årlig flere millioner kroner i statsstøtte. Fornuftig?
Søndag 31.05.2009
Fremmedfrykt eller rasismefrykt?
I dag presenterer vi en artikkel skrevet av et av våre medlemmer, Bill Makatowicz. Dette er en meget god artikkel som tar for seg begrepsforvirring i det norske
samfunnet. Vi vil anbefale å lese artikkelen svært grundig og reflektere over hva artikkelforfatteren skriver. På en glimrende måte får han frem hvordan hele vårt samfunn er gjennomsyret av politisk
korrekthet og hvordan frykten for å bli kalt rasist lammer samfunnet. God lesing!
Hvem har hørt om rasismefrykt? Alle har hørt om fremmedfrykt, og de fleste vet hva det betyr. Likevel vil
jeg våge å påstå at rasismefrykt er mer utbredt enn fremmedfrykt. Rasismefrykt dreier seg om at etnisk norske folk, bevist eller
ubevist, blir påvirket av at de er redd for å bli kalt rasister. Denne type frykt påvirker oss i så stor grad at vi ikke er klar over det selv. Jeg vil i denne artikkelen legge frem hvordan dette
påvirker oss. Dette er viktig å forstå dersom vi skal skjønne bakgrunnen for de valgene vi tar politisk, og også de føringer vi legger på oss selv og andre, bevist eller ubevist, i dagliglivet.
Jeg sendte en link til en kamerat for ett par dager siden som ledet til NorgesPatriotenes hjemmeside og ba han lese partiprogrammet. Jeg fikk e-post tilbake om at jeg ikke måtte spre nazistisk
propaganda. Kameraten min er i ferd med å tilegne seg en mastergrad, og er en intelligent person. Da slo det meg at en del begreper som brukes i dagliglivet ikke stemmer helt med definisjonen av de
samme ordene. Det stod også klart for meg at ”folk flest” ikke har det begrepsapparatet som trengs for å kunne diskutere temaer som berører rasisme og etnisitet på en fruktbar måte. Mange har også
problemer med å skille mellom rase og etnisitet. Hvorfor er det viktig å sette seg inn i betydningene av de forskjellige begrepene? Når man skal diskutere disse tingene er det i alle fall viktig at
man har samme definisjoner og utgangspunkt. Jeg forstod med en gang at kameraten min verken hadde forstått innholdet i det jeg hadde sagt eller innholdet i partiprogrammet. På toppen av det hele var
han overbevist om at han hadde forstått det. Dette skremte meg litt. Når en såpass oppegående, utdannet og intelligent person ikke skjønte dette, hvem kunne man da forlange skulle forstå det?
Kun de som har utdannelse innenfor sosialantropologi? Og enda viktigere: hvorfor var han så overbevist om at han hadde forstått noe han i det hele tatt ikke hadde forstått? Det er jo normalt for en
person som er vant med å tilegne seg kunnskap at han/hun stiller spørsmål og dobbeltsjekker om man har den riktige oppfatningen.
Hvorfor er det viktig å ha de samme oppfatningene av ord og
begreper? De fleste ville nok ikke stolt på en snekker som kom hjem til en og spurte om en kunne rekke ham hammeren når han mente skrutrekkeren, mens han andre ganger kalte hammeren for en hammer.
Til slutt ville vi sagt: ”er det denne du mener” og pekt på et av verktøyene når han ville ha noe. Vi ville med andre ord blitt usikker på om han i virkeligheten visste forskjellen på en hammer og en
skrutrekker. Begrepene som benyttes i debatter i forhold til rasisme og etnisitet er relativt abstrakte og det blir derfor ikke mulig og ”peke til” de forskjellige betydningene slik det er med en
hammer og en skrutrekker.
For at man skal kunne diskutere den problematikken som oppstår i forhold til begrep som rase og etnisitet er det nødvendig å definere disse begrepene. Den mest brukte
forståelsen, innenfor sosialantropologien, av ”etnisitet”, går ut på at det er et folks identitet som defineres av sammensetning mellom blant annet kultur, forståelse, skikker, trosretning, politikk,
historie og økonomiske forhold. Med rase forstår vi biologiske variasjoner innenfor en art. Biologisk sett er mennesket er en art som kan deles inn i forskjellige raser ut fra hvordan det genetiske
materialet er strukturert, og jeg vil benytte ordet rase i denne artikkelen i mangel på et bedre ord. I de seneste årene har sosialantropologer oppfattet rasebegrepet som noe problematisk. Dette kan
nok skyldes at utseende og fysiske attributter i de fleste tilfeller har lite relevans i forhold til hvordan man forholder seg til andre mennesker. De fleste vil for eksempel oppfatte det som absurd
dersom jeg forkynte at jeg ikke likte menn med bart eller ikke stolte på damer med blondt langt hår. Dette kalles fordommer. I dagliglivet kaller vi slikt rasisme dersom det uttykkes at man ikke
liker noen på grunn av for eksempel hudfarge eller såkalt rase. Alle disse eksemplene vil i mer eller mindre grad bli oppfattet av de fleste som forkastelig. Rasebegrepet kan dessuten benyttes både
ideologisk og politisk, noe som er lite ønskelig. Rase er altså noe vi ikke kan forandre, mens etnisitet er en del av vår kultur; noe vi kan forandre og som forandrer seg hele tiden.
De
sosialantropologiske sfærer har nok også de seneste årene hevdet at det ikke er stor nok forskjell på mennesket som art til å kunne dele inn i raser. Troen på 1800-tallet om at noen raser var
underlegne andre ble forkastet, og det ble allment akseptert at det var minimale biologiske forskjeller innenfor menneskets art. De aller siste årene har det kommet vitenskapelige data som antyder at
det igjen er større forskjell mellom forskjellige raser enn man tidligere har trodd.
I de seneste årene er det innført begreper som fører til en del forvirring. Blant annet fordi det oppfattes som
politisk ukorrekt å benytte rasebegrepet er det innført begreper som etnisk nordmann, minoritetsspråklig etnisk minoritet, etnisk opprinnelse og innvandrere. Med etnisk nordmann forstår jeg en person
som har tilegnet seg norsk etnisitet (se ovenfor for definisjon på etnisitet). Dette kan eksempelvis være en person med mongoloide gener som kom til Norge når han/hun var et lite barn. Det er
selvfølgelig også en helt normal nordmann som er født og oppvokst i Norge. Det er altså personens kultur som har betydning her. Med etnisk minoritet forstår jeg en person som er i mindretall basert
på etnisitet. Med minoritetsspråklig forstår jeg en person hvis morsmål er i mindretall. Det vil si at en person som har marokkansk som morsmål vil være minoritetsspråklig i Norge, men ikke i
Marokko. Ofte brukes minoritetsspråklig som en politisk korrekt versjon av innvandrer. Dette er feil da en svensk person som kommer til Norge pr definisjon er en innvandrer, men ikke er
minoritetsspråklig. En innvandrer er en person som bosetter seg utenfor sine landegrenser. Vi kan også tenke oss at det kan være forskjell på etnisk opprinnelse og etnisitet. Jeg kjenner en person
fra Kurdistan/Nord-Irak som har bodd i Norge i over 20 år. Hans etnisitet vil jeg definere som norsk, mens hans etniske opprinnelse er kurdisk.
Når dette nå er oppklart kan vi gå tilbake til
begynnelsen av denne artikkelen der jeg forklarer at rasismefrykt dreier seg om at etnisk norske folk, bevisst eller ubevisst, blir påvirket av at de er redd for å bli kalt rasister. Dersom du har
fulgt med i timen har du nå funnet ut at dette er feil. Det riktige blir å si at kaukasoide mennesker som bor i Norge er redd for å bli kalt rasister. De aller fleste som leser denne artikkelen vil
nok kjenne seg igjen i dette, eller har en eller annen erfaring med fenomenet. Men hvorfor er det slik?
Den mest åpenbare forklaringen ligger vel i vår historie. Amerikanerne dro som kjent med seg
folk fra Afrika for å holde de som slaver i Amerika. Lignende episoder med undertrykkelse av forskjellige folkeslag og ikke mist kvinner har til alle tider funnet sted. Har dette hatt innvirkning på
hvordan vi ser verden? Kan vi snakke om en slags kollektiv dårlig samvittighet som gjennomsyrer hele den vestlige verden? I USA praktiserer de noe som heter ”affirmativ action”. Dette er poliske
styringer som er ment for å rette opp den skjeve balansen som slaveri og rasisme har ført med seg. Etter kvinnefrigjøringen i Norge finner vi stadig vekk kjønnskvotering. Er dette fordi vi har dårlig
samvittighet for den undertrykkelse menn i mange år har påført kvinner? Noen vil hevde at ”affirmativ action” og kvinnekvotering kun er for å rette opp og justere ujevnheter som følge av tidligere
tiders diskriminering. Tenk deg at barnet ditt er blitt plaget på skolen av noen andre barn. Barna har unnskyldt seg og lover å ikke gjøre dette igjen. Mener du da at barnet ditt burde få lov til å
plage de fornærmende slik at handlingen rettferdiggjøres? Å forsøke å rette opp urettferdighet fra fortiden kan fort føre til at man havner for langt på den andre siden igjen. Dette mener jeg er i
ferd med å skje i Norge fordi de fleste nordmenn er redde for å bli kalt rasister. Det kan sammenlignes med en far som har et biologisk barn og et fosterbarn. Vi kan tenke oss at faren er redd for at
fosterbarnet skal føle at han/hun er mindre verdt fordi dette barnet ikke er biologisk beslektet. Mange foreldre reagerer da med å overkompensere for dette ved å vise fosterbarnet mer oppmerksomhet
selv om de i virkeligheten, bevisst eller ubevisst, er mest glad i sitt eget barn. Dette gjelder også litt for nordmenn, eller kaukasoide nordmenn for å være helt presis. Fordi de er redde for å bli
stemplet som rasister vil de oppføre seg på en måte slik at i alle fall ingen vil kunne hevde at de er rasister, og dette går på bekostning av ens egen mulighet til å være et fritt, sosialt menneske
som kan dele sine meninger og leve ut sine intuitive reaksjonsmønstre.
Jeg ønsker nå å gå tilbake til empirien for å titte på flere faktorer som spiller en rolle i frykten for å bli kalt rasist.
For ett par dager siden skrev jeg dette diktet til den samme vennen jeg nevnte tidligere i artikkelen:
Tenk deg om du vesle menneske du er vel ikke redd for et ord I de travle dager
hvor vi glemmer hvem vi er og hvor vi bor "Norge for nordmenn" hva er galt med det? hvem er det ellers for? Pakistanere? Arabere? "ja, det er vel best at vi sier det slik
at vi får fred..."
Dette er en eksakt kopi av det slik jeg sendte det på e-post til ham. Det er skrevet på ca ett minutt, dvs. uten å reflektere spesielt over det. Det er ikke et spesielt bra
dikt, men
det kan beskrive det jeg prøver å formidle. Dersom jeg hadde åpnet min artikkel med dette diktet, hadde du da lest så langt som du har kommet nå? Eller hadde du rett og slett blitt provosert eller
tenkt at ”dette er ikke noe for meg”? Dette skrev jeg for å provosere vennen min og få ham til å tenke selv istedenfor å reagere ut fra et tillært mønster. De fleste forbinder ”Norge for nordmenn”
med rasisme. Hva er egentlig rasisme? De fleste vil ha en forståelse av at det innebærer en slags krenking av mennesker basert på deres rase/opprinnelse. For ett par hundre år siden trodde man at en
rase var overlegen en annen; derav ordet rasisme. Hvem er nordmenn? Slik jeg ser det kan det kun klassifiseres på to måter: Enten de med norsk statsborgerskap, eller de som er etnisk norske. De
fleste må jo si seg enig i at Norge i hovedsak bør være for nordmenn, ettersom nordmenn har levd her i tusenvis av år. Det ville jo vært merkelig dersom Norge i hovedsak var for folk fra Ghana. Alle
steder i verden har personer samlet seg i samfunn og dannet ulike kulturer og etniske grupper. Mennesket grupperer seg på naturlig vis med andre som deler samme verdigrunnlag. Dersom man skal flytte
og bo sammen med en av disse gruppene burde man ta innover seg de skikkene som gruppen har slik at man blir en del av den gruppen. Derfor kan man si at Norge er for nordmenn. Norge er i hovedsak for
de som har tilegnet seg eller vil tilegne seg norsk etnisitet. Dermed kan man si at diktet ovenfor ikke har noe med rasisme å gjøre i det hele tatt. Jeg vil gå så langt som til å si at jeg tror det
eksisterer svært lite rasisme i Norge i dag. Frykten for å bli kalt rasist er i alle fall større enn rasismen i seg selv. Jeg har i en alder av 30 år kun møtt en person i hele mitt liv, ut i fra det
jeg kan huske, som har gitt uttrykk for rasistiske holdninger. Da regner jeg ikke med det jeg har sett i media. Denne situasjonen skal jeg nå fortelle om.
Jeg var på den tiden ansatt i NAV. Jeg
satt i publikumsmottaket og tok henvendelser fra folk som lurte på forskjellige ting. En dag kommer det en norsk statsborger som snakker dårlig norsk. Jeg ville tippe på at hans etniske opprinnelse
var fra Midtøsten en plass. Han oppførte seg generelt svært respektløst og nedlatende. Da jeg spør hva jeg kan hjelpe ham med sier han: ”Jeg vil ikke snakke med deg. Jeg vil ikke snakke med en hvit
mann.” De fleste etniske nordmenn er like godtroende og klare til å tilgi som jeg var, og jeg undersøkte om avdelingslederen min var til stede (han har sin etniske opprinnelse fra Irak/Kurdistan).
Han var ikke til stede, og jeg fortalte ham at jeg beklaget men det var kun norske menn til stede for øyeblikket (jeg fikk meg ikke til å bruke uttrykket ”hvite” som han refererte til). Da sa han at
dersom han absolutt måtte prate med en hvit person så måtte det i alle fall være en kvinne. På under 5 minutter var jeg blitt diskriminert både på grunn av min rase og mitt kjønn, men jeg skjønte det
ikke før hendelsen hadde passert. Dersom situasjonen hadde vært reversert og jeg hadde henvendt meg til en person med mongoloid utseende som jobbet i NAV, og hadde gitt uttrykk for at jeg ikke ønsket
å snakke med han fordi han var ”gul”, tror du da jeg hadde fått samme type reaksjon tilbake? Svaret på dette spørsmålet lar jeg stå åpent, for det som er viktig med denne historien er å vise hvor
langt jeg var villig til å gå av redsel for at JEG skulle bli kalt rasist. Jeg regner meg selv som en langt mer åpen person enn de fleste da jeg alltid hører på det folk sier og vurderer utsagn før
jeg eventuelt forkaster det. Jeg vil også hevde at jeg har mindre fordommer enn de fleste. Likevel var det ett eller annet som hindret meg i å ta de grep som burde ha vært tatt. Mannen burde muligens
ha blitt kastet ut, eller i alle fall blitt fortalt ganske klart at den slags oppførsel ikke var akseptert her. Likevel ble det ikke gjort noe, og jeg våger å påstå at dette har å gjøre med denne
rasismefrykten som jeg har snakket om i denne artikkelen.
Hva er det som gjør at vi har en frykt for å bli kalt rasister i oss? Hvem er det som innpoder denne slags tanker i oss? Jeg tror denne
type tanker er noe som gjennomsyrer samfunnet, og som vi ikke en gang er bevist på selv. To viktige elementer i en slik innpoding skjer blant annet av media og utdanningsinstitusjoner her til lands.
Vi blir automatisk programmert til å legge oss flate i situasjoner hvor det er den minste lille fare for at vi kan havne bort i situasjoner som har med rasisme å gjøre. Vi blir også veldig raske til
å forkaste synspunkter som vi selv tror, eller media har trodd for oss, har noe med nazisme eller rasisme å gjøre uten at det kanskje er noe grunnlag for dette. Det å kunne ta avstand fra noe krever
kunnskap. Vi kan ikke ta avstand fra noe vi ikke egentlig vet hva er. Derfor burde det kanskje vært litt mer opplysninger om hva rasisme egentlig er og i hva slags form det forekommer, for eksempel i
utdanningsinstitusjoner. Burde man ikke selv sette seg litt inn i hva slags informasjon som faktisk gis ut, og ikke bare hva media sier om hva slags informasjon som gis ut. Hvor mange har for
eksempel lest hele partiprogrammet til det partiet de stemmer på? Hvem vet hva partiet deres egentlig har vedtatt, og hvilke konkrete saker de har stemt på og fått gjennom i Stortinget? Er det ikke
slik for de fleste at de leser litt i avisa og ser ett par debattprogrammer på TV? Amerikanske medier har av norske medier blitt beskyldt, kanskje med god grunn, for å være snevre og kun presentere
en side av en sak. De største mediene har gjerne blitt beskyldt for å drive propaganda i Bush administrasjonens favør. Det er veldig populært med et slikt synspunkt i Norge, og kanskje er det riktig.
Men hva med medier og politikere her til lands? Når det kommer til temaer som rasisme, nasjonalisme, innvandring osv er det svært få som tør å si sin mening, hvis den er imot det som er politisk
korrekt. Vi må huske på at politiske synspunkter er som alt annet basert på trender i den tiden de er en del av. De aller fleste som bor i Norge i dag hadde med stor sannsynlighet vært nazister
dersom de levde i Tyskland i 1940. Ytre påvirkninger har aller mest å si i forhold til de meninger vi former oss. For å forstå at dette er sant trenger vi kun å gå tilbake i historien og se at de
aller fleste som har kommet med banebrytende forskning har blitt mistrodd. Det hjelper svært lite at en fører bevis for at jorda er rund dersom 99,9 prosent av befolkningen er overbevist om at den er
flat. Når hele jordas befolkning, foruten et knippe mennesker, forholder seg til dette vil alle teknologiske fremskritt, alt som produseres av informative kilder osv være basert på at jorda er flat.
Jeg avslutter med et eksempel fra den politiske arenaen som beskriver det jeg vil referere til som frykt for rasisme. Den 14. mai 2009 var det debatt om talefriheten i forbindelse med den nye
loven som gjør politisk reklame lovlig på TV. Blant annet var det en kort diskusjon mellom Trond Giske og Øyvind Heian hvor Heian ga uttrykk for at han syntes koranen representerer en forferdelig
ideologi, og mente i den forbindelse at det kunne bli aktuelt å brenne Koranen på TV for å vise sin avsky for disse skriftene. Trond Giske kommenterte da at han regner dette for rasisme, og ga
uttrykk for at han ikke fant dette akseptabelt. Han innrømmet likevel at vi i Norge har pressefrihet og rett til å si hva vi vil. Hva dette har med rasisme og gjøre skjønner jeg ikke, men det er
tydeligvis noe han mener bestemt og som nærmest blir spyttet ut i en slags autopilot uten at det virker som om han har tenkt særlig godt igjennom det han sier. Dette er nok et eksempel på at
rasismebegrepet blir tatt i bruk når vi føler oss ille berørt av temaer som vi forbinder med rasisme. Her er det etter min mening en god blanding av begreper. Et av Heians poeng påpekte at Bibelen
tidligere har blitt brent på TV uten at dette skapte stor oppstand, så hvorfor skulle det være så ille og brenne Koranen?
22. mai ble det som kjent avholdt en vellykket demonstrasjon på Egertorget i Oslo mot islamiseringen av Norge. Denne suksessen blir nå fulgt opp. Lørdag 13. juni har SIAN
fått tillatelse til å ha en stand på Egertorget mellom kl. 11.00 og 15.00. På sin hjemmeside oppfordrer SIAN alle som er interessert i å stoppe islams
vekst i Norge til å stille opp.
NorgesPatriotenes partiformann, Øyvind Heian, deltok på demonstrasjonen 22. mai og fikk oppleve islamistene og bermen fra venstre siden på nært hold. Denne
opplevelsen var en ren vitamininnsprøytning og han er nå klar til ny dyst, sier han. Samtidig oppfordrer han alle medlemmer, sympatisører og andre støttespillere til NorgesPatriotene om å delta på
standen den 13. juni.
Til alle dere som gjerne skulle deltatt forrige gang, men som ikke fikk tid grunnet kort tidsfrist, denne gangen bør dere få det til. Sett av lørdag den 13. juni. Denne
standen er såpass viktig og bør gå foran det meste dere ellers hadde planer om. Gi også beskjed til venner og kjente. Nå må vi mobilisere og vise at vi er mange som kjemper mot islams vekst i Norge.
Altfor mange lar seg dessverre styre av frykt. Jo flere som tør å stå frem, desto lettere er det for andre å komme etter. Gjør en innsats og se på det som din plikt å gå foran med et godt eksempel.
Utgiver: NorgesPatriotene, Postboks 42, 3167 Åsgårdstrand Ansvarlig redaktør for denne siden er
Øyvind Heian Tips om aktuelle saker kan sendes på E-post
